onsdag 8. juli 2015

Ritamäki


Ritamäki er Värmlands best bevarade finngård. Den er fra ca 1840, men er en direkte følge av den finske innvandringen til Värmland som var på 1600-tallets begynnelse.
Grunnen til den finske utvandringen fra det svenske rikets østre halvdel til den vestre, var flere.
Krigen med Russland og mangel på dyrkbar mark spilte inn.
Den svenske krona lovte også de finner som flyttet til Sverige skulle få sju skattefrie år for at kolonisere de vidstrakte skogstraktene.
Slik ble de gjengrodde markene dyrket opp, og Sverige fikk en buffert mot Norge.
På sikt fikk man gjennom skogsfinnene inn skatter til staten som led under mangel på penger til etter alle kriger.

Ritamäki er en genuint miljø, et åpent kulturlandskap med bygninger som speiler en gammel bygningstradisjon.
Bygningsmassen består av: Rökstuga, Ladugård, Hölada, Härbre, Vedbod/badstu,
Hölogen.
Plassen ble drevet på den gamle måten uten strøm, innlagt vann eller vei, frem til 1964.
De som drev plassen var søskenparet Henning og Beda.
Når de flyttet derfra ga de plassen til Lekvatten hembygdsförening.

Ritamäki bestod under en periode på 1800-tallet av to torp. Det øvre torpet ble til ca 1816 av Jan Olsson Uotinen, født i 1766. Av den andre torpet finns i dag bare noen bevis i bakken. Torpet lå under gården Karttorp.
Dagens Ritamäki kom til på 1840, det også som et torp under Karttorp. Olof Jansson Uotinen født i 1812 var den første brukeren.
Mellom 1861 og 1865 køptes Ritamäki ut og ble et eget torp.
Namnet "Riita" er finsk for strid eller tvist og "mäki" står for berg.Olaf Jansson Uotinen ble hardt rammet av en stor tragedie.
Mellom den 17, og 24, august i 1857 døde alle barna, Jan, Lars, Olof og Maria.
De døde i dysenteri eller rødsot som de også kalte det. Den 12. september døde også han kone Annika Henriksdotter Suhoinen.
Det sto 5 kister kister ved kirkeporten i Lekvatten på en og samme søndag.
Hele Olof Janssons familie.
Det er ikke vanskelig og forestille seg den lange og tunge vegen tilbake til Ritamäki alene.
Han giftet seg imidlertid igjen med Kajsa Olsdotter fra Bogen og fikk med henne fire barn.
Hans sønn Jan tok over Ritaberg. Av Jans seks barn var det Henning og Beda som var de siste som bodde på Ritamäki.

Ritamäki er en fantastisk fin plass. Men et blodslit måtte det være å rydde plass og bygge hus den gang.
Det er et godt stykke derfra til Lekvatten med hest eller til  å gå. Et folk som viste mot og pågang hvor fattigdom ikke var ukjent..

På sommerstid har de oppe i juni,juli og august.
Da får en kjøpt kaffe og vaffel.
Det er ca 1,5 kilometer å gå gjennom skogen og opp, en flott tur langs leden.















4 kommentarer:

  1. Så intressant inlägg , roligt att få ta del av de här . Och så vackra bilder också från platsen , Skulle vilja besöka denna plats också // Kramar :)

    SvarSlett
  2. a neat old homestead. glad it is preserved.

    SvarSlett
  3. Mycket intressant historia du delar med dig av här och så fina bilder.
    Allt mycket väl värt att föreviga i bild och återberätta.
    Ett inlägg som berör.
    Hälsningar
    Monica

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Monica.
      Ja, et spesielt sted hvor tankene løp.
      K

      Slett